onsdag 19. november 2014
The Power of a Mind to Map: Tony Buzan at TEDxSquareMile
Spennende tanker om kunnskap, intelligens og kreativitet....
torsdag 19. juni 2014
Nettsamtalens spillerom – erfaringer som lærer og student
Digitale medier har fått en sentral rolle i dagens samfunn. Unge mennesker bruker vel 8 timer pr. dag til aktiviteter i ulike media. Selv om mange fryktet at media skulle erstatte face-to-face interaksjoner, og hemme sosial samhandling, så synes teknologien å fremme samhandling og nettverksbygging (Howland et.al. 2012)
Utviklingen av Web 2.0. har gitt oss et eldorado av muligheter for kommunikasjon via nettet. Mennesker spredt over hele verden kan kommunisere via tekst, lyd og blide, noe som skaper nye måter å samhandle både sosialt og profesjonelt. Også innenfor sykepleierutdanningen har digitale læringsressurser fått en mer fremtredende rolle både til informasjonsdeling og pedagogiske aktiviteter.
Nettsamtaler er samtaler der en anvender teknologi for å kommunisere. Nettsamtalene kan være synkrone (samtidig) eller asynkrone (ikke samtidig). Ved vår sykepleierutdanning har vi anvendt ulike digitale læringsressurser og gjennomført veiledning og undervisning som nettsamtaler både synkront og asynkront.
Adobe Connect.
Adobe Connect (AC) er en applikasjonsprogramvare for møter på nett. Her kan vi se og høre hverandre, chatte, dele dokumenter og dele skjerm synkront. Ved vår utdanning har vi brukt AC til veiledningssamtaler, undervisning og tilbakemelding på skriftlige oppgaver. I følge sosialkonstruktivistisk læringsteori lærer vi gjennom samhandling med andre (Krokan 2012). For å skape et godt læringsmiljø blir det dermed viktig at studentene etablerer personlige læringsnettverk der samhandlingen kan finne sted. På et nettstudium blir dette ekstra utfordrende da studentene er spredt geografisk, og dermed ikke har en arena for etablering av nettverk på lik linje med campusstudenter. Mange nettstudenter gir også uttrykk for at det er ensom å være nettstudent.
For å hjelpe studentene i etableringen av læringsnettverk har vi anvendt synkrone nettsamtaler på Adobe Connect. I begynnelsen av studiet har jeg som kullkoordinator avholdt gruppevise møter med studentene i tilknytning til undervisningen i studiemetodikk.
Hva erfarte vi så med disse nettsamtalene? I begynnelsen hadde vi en del utfordringer med teknologien og studentenes digitale kompetanse (og lærers digitale kompetanse må jeg også innrømme…). En annen utfordring var å skape en naturlig samtale som inkluderte alle studentene i gruppen. Flere av studentene syntes det var ubehagelig å møtes på denne måten, og det kunne være vanskelig å få i gang samtalen med dem. Andre var mer fortrolig med nettsamtaler (hadde brukt Skype privat) og utfordringen ble å styre samtalen slik at alle ble involvert. Etter hvert ble studentene mer trygge i situasjon og samtalen ble mer naturlig. Studentene var positive til at de både kunne se og høre medstudentene og lærer. Som lærer følte jeg at jeg ble bedre kjent med studentene – bedre enn når jeg møtte studentene i klasserommene på campus.
Ut fra denne erfaringen synes nettsamtalen å være et godt redskap for å etablere læringsnettverk, samt å etablere kontakt mellom skole og studenter. Studentene ble oppfordret til å fortsette å møtes jevnlig på nettet. Flere av gruppene møttes jevnlig på AC for å diskutere pensum og ulike arbeidsoppgaver. Noen av gruppene, som ikke bodde så langt fra hverandre, valgte å møtes fysisk fremfor på nettet. En av gruppene valgte å møtes til nettsamtale fremfor å møtes fysisk. Dette til tross for at de bodde ganske nært hverandre. De hadde erfart at det var lettere å disiplinere seg under møtene og ha fokus på faget. Studentene etterspurte også skolens tilstedeværelse på noen av møtene. Jeg møtte derfor studentene til nettsamtaler med jevne mellomrom.
Diskusjonsforum på LMS (Learning management system)
Asynkron kommunikasjon i form av tekst er en annen form for nettsamtale. Innlegg i diskusjonsforum på digitale læringsplattformer er et eksempel på denne type nettsamtaler. I følge Howland et.al. (2012) inneholder asynkrone nettsamtaler en del svakheter ved at man ikke kan lese hverandres kroppsspråk, tonefall m.m. Imidlertid fører denne kommunikasjon til at formidler må være mer tydelig i sin kommunikasjon for å unngå misforståelser, noe som kan øke studentenes refleksjonsevne og formidlingsferdigheter.
Ved vår utdanning har vi brukt diskusjonsforum på Fronter (LMS) til ulike pedagogiske aktiviteter. Jeg har bl.a. brukt forum til obligatoriske arbeidskrav. Studentene fikk en tekst som de skulle lese kritisk og reflektere over, og presentere som diskusjonsinnlegg på forum. Både studentene og lærer deltok i diskusjonen. Erfaringen fra denne aktiviteten var at studentene var veldig forsiktige med sine kritiske tanker i begynnelsen, men etter hvert ble de mer åpne i sine innlegg. Aktiviteten ble evaluert som en positiv opplevelse av studentene.
Jeg opplevde også denne formen for nettsamtale som positiv. Studentene ble etter hvert dyktige i å presentere sine refleksjoner og argument tuftet på litteraturen. Imidlertid opplevde jeg at det gikk veldig tregt i starten, og de første innleggene var veldig korte. Å bruke asynkrone nettsamtaler for å skape kritisk refleksjon tror jeg er en hensiktsmessig læringsaktivitet, men den fordrer tydelig beskrivelse av oppgaven og en moderator som drar diskusjonen igang...…
VoiceThread
VoiceThread er en web-basert applikasjon for asynkron kommunikasjon ved hjelp av bilde, tekst, lyd, og video (Howland et.al.2012). Som student ved studiet nettpedagogikk fikk jeg for første gang erfaring med denne digitale læringsressursen. Variasjon, tror jeg, er viktig for å holde oppe motivasjon som nettstudent. I VoiceThread kan man under en og samme diskusjon variere innleggene mellom lyd, video og tekst. Selv om jeg ikke har fått prøvd dette ut så tror jeg man kan skape mange spennende diskusjoner der den enkelte student kan velge den formidlingsform man er mest fortrolig med. Jeg tror også at man blir mer motivert til å følge medstudentenes bidrag dersom disse kommer i flere varianter. Dette forutsetter at man ikke blir for opptatt med formidlingsformen fremfor innholdet….
Synkrone/asynkrone og muntlige/skriftlige nettsamtaler synes å være aktiviteter som brukt fornuftig vil kunne skape gode læresituasjoner. Læringsnettverk kan etableres, kunnskapsutviklingen kan fremmes og økte ferdigheter i formidling kan være resultatet av denne type aktiviteter. Nettsamtalen kan ikke erstatte face-to-face samhandling, men kan være et godt alternativ ved nettstudier. Den største utfordringen, tror jeg, ligger i å få implementert nettsamtalen i akademia. Fremtidens ungdom vil ha en annen digital literacy, og dermed andre måter å lære på, enn en godt voksen lærer i akademia som fikk sin første mobiltelefon på 90-tallet som veide flere kilo….
Utviklingen av Web 2.0. har gitt oss et eldorado av muligheter for kommunikasjon via nettet. Mennesker spredt over hele verden kan kommunisere via tekst, lyd og blide, noe som skaper nye måter å samhandle både sosialt og profesjonelt. Også innenfor sykepleierutdanningen har digitale læringsressurser fått en mer fremtredende rolle både til informasjonsdeling og pedagogiske aktiviteter.
Nettsamtaler er samtaler der en anvender teknologi for å kommunisere. Nettsamtalene kan være synkrone (samtidig) eller asynkrone (ikke samtidig). Ved vår sykepleierutdanning har vi anvendt ulike digitale læringsressurser og gjennomført veiledning og undervisning som nettsamtaler både synkront og asynkront.
Adobe Connect.
Adobe Connect (AC) er en applikasjonsprogramvare for møter på nett. Her kan vi se og høre hverandre, chatte, dele dokumenter og dele skjerm synkront. Ved vår utdanning har vi brukt AC til veiledningssamtaler, undervisning og tilbakemelding på skriftlige oppgaver. I følge sosialkonstruktivistisk læringsteori lærer vi gjennom samhandling med andre (Krokan 2012). For å skape et godt læringsmiljø blir det dermed viktig at studentene etablerer personlige læringsnettverk der samhandlingen kan finne sted. På et nettstudium blir dette ekstra utfordrende da studentene er spredt geografisk, og dermed ikke har en arena for etablering av nettverk på lik linje med campusstudenter. Mange nettstudenter gir også uttrykk for at det er ensom å være nettstudent.
For å hjelpe studentene i etableringen av læringsnettverk har vi anvendt synkrone nettsamtaler på Adobe Connect. I begynnelsen av studiet har jeg som kullkoordinator avholdt gruppevise møter med studentene i tilknytning til undervisningen i studiemetodikk.
Hva erfarte vi så med disse nettsamtalene? I begynnelsen hadde vi en del utfordringer med teknologien og studentenes digitale kompetanse (og lærers digitale kompetanse må jeg også innrømme…). En annen utfordring var å skape en naturlig samtale som inkluderte alle studentene i gruppen. Flere av studentene syntes det var ubehagelig å møtes på denne måten, og det kunne være vanskelig å få i gang samtalen med dem. Andre var mer fortrolig med nettsamtaler (hadde brukt Skype privat) og utfordringen ble å styre samtalen slik at alle ble involvert. Etter hvert ble studentene mer trygge i situasjon og samtalen ble mer naturlig. Studentene var positive til at de både kunne se og høre medstudentene og lærer. Som lærer følte jeg at jeg ble bedre kjent med studentene – bedre enn når jeg møtte studentene i klasserommene på campus.
Ut fra denne erfaringen synes nettsamtalen å være et godt redskap for å etablere læringsnettverk, samt å etablere kontakt mellom skole og studenter. Studentene ble oppfordret til å fortsette å møtes jevnlig på nettet. Flere av gruppene møttes jevnlig på AC for å diskutere pensum og ulike arbeidsoppgaver. Noen av gruppene, som ikke bodde så langt fra hverandre, valgte å møtes fysisk fremfor på nettet. En av gruppene valgte å møtes til nettsamtale fremfor å møtes fysisk. Dette til tross for at de bodde ganske nært hverandre. De hadde erfart at det var lettere å disiplinere seg under møtene og ha fokus på faget. Studentene etterspurte også skolens tilstedeværelse på noen av møtene. Jeg møtte derfor studentene til nettsamtaler med jevne mellomrom.
Diskusjonsforum på LMS (Learning management system)
Asynkron kommunikasjon i form av tekst er en annen form for nettsamtale. Innlegg i diskusjonsforum på digitale læringsplattformer er et eksempel på denne type nettsamtaler. I følge Howland et.al. (2012) inneholder asynkrone nettsamtaler en del svakheter ved at man ikke kan lese hverandres kroppsspråk, tonefall m.m. Imidlertid fører denne kommunikasjon til at formidler må være mer tydelig i sin kommunikasjon for å unngå misforståelser, noe som kan øke studentenes refleksjonsevne og formidlingsferdigheter.
Ved vår utdanning har vi brukt diskusjonsforum på Fronter (LMS) til ulike pedagogiske aktiviteter. Jeg har bl.a. brukt forum til obligatoriske arbeidskrav. Studentene fikk en tekst som de skulle lese kritisk og reflektere over, og presentere som diskusjonsinnlegg på forum. Både studentene og lærer deltok i diskusjonen. Erfaringen fra denne aktiviteten var at studentene var veldig forsiktige med sine kritiske tanker i begynnelsen, men etter hvert ble de mer åpne i sine innlegg. Aktiviteten ble evaluert som en positiv opplevelse av studentene.
Jeg opplevde også denne formen for nettsamtale som positiv. Studentene ble etter hvert dyktige i å presentere sine refleksjoner og argument tuftet på litteraturen. Imidlertid opplevde jeg at det gikk veldig tregt i starten, og de første innleggene var veldig korte. Å bruke asynkrone nettsamtaler for å skape kritisk refleksjon tror jeg er en hensiktsmessig læringsaktivitet, men den fordrer tydelig beskrivelse av oppgaven og en moderator som drar diskusjonen igang...…
VoiceThread
VoiceThread er en web-basert applikasjon for asynkron kommunikasjon ved hjelp av bilde, tekst, lyd, og video (Howland et.al.2012). Som student ved studiet nettpedagogikk fikk jeg for første gang erfaring med denne digitale læringsressursen. Variasjon, tror jeg, er viktig for å holde oppe motivasjon som nettstudent. I VoiceThread kan man under en og samme diskusjon variere innleggene mellom lyd, video og tekst. Selv om jeg ikke har fått prøvd dette ut så tror jeg man kan skape mange spennende diskusjoner der den enkelte student kan velge den formidlingsform man er mest fortrolig med. Jeg tror også at man blir mer motivert til å følge medstudentenes bidrag dersom disse kommer i flere varianter. Dette forutsetter at man ikke blir for opptatt med formidlingsformen fremfor innholdet….
Synkrone/asynkrone og muntlige/skriftlige nettsamtaler synes å være aktiviteter som brukt fornuftig vil kunne skape gode læresituasjoner. Læringsnettverk kan etableres, kunnskapsutviklingen kan fremmes og økte ferdigheter i formidling kan være resultatet av denne type aktiviteter. Nettsamtalen kan ikke erstatte face-to-face samhandling, men kan være et godt alternativ ved nettstudier. Den største utfordringen, tror jeg, ligger i å få implementert nettsamtalen i akademia. Fremtidens ungdom vil ha en annen digital literacy, og dermed andre måter å lære på, enn en godt voksen lærer i akademia som fikk sin første mobiltelefon på 90-tallet som veide flere kilo….
torsdag 22. mai 2014
TEDxWarwick - Doug Belshaw - The Essential Elements of Digital Literacies
Dr. Doug Belshaw er forsker / analytiker i JISC Advance hvor han forsker og gir råd om problemstillinger rundt åpen utdanning og innovasjon. Han er også en erfaren lærer. Her deler han noen av sine tanker omkring digital kompetanse...
torsdag 15. mai 2014
Blikk på eCampus
Fant denne artikkelen på Twitter - interessant...
Professor Gunnar Grepperud sine tanker om ecampusnorge
Professor Gunnar Grepperud sine tanker om ecampusnorge
torsdag 17. april 2014
Tankekart brukt til presentasjon
Tankekart kan gi en oversiktlig presentasjon - her om studieteknikk for nettstudenter....
tirsdag 8. april 2014
Writing Process Animation
Hvem har sagt at undervisning om skriveprosessen og blogging er kjedelig og lineær...???
Sosiale mediers plass i akademia...
Jeg var inne på YouTube og kom over denne debatten fra 2010 om sosiale mediers plass i skolen;
Etter å ha hørt på debattens slo det meg - hvor langt er vi egentlig kommet i 2014?
Ved vår avdeling Sykepleie og Helsefag har ikke tema vært diskutert i de fora der fagansatte møtes for å løfte ulike fagspørsmål og andre praktiske problemstillinger. Ved noen videreutdanninger anvender de wiki og blogg, men avdelingen har ingen enhetlig strategi når det gjelder bruk sosiale medier. Det synes å være opp til den enkelte fagansvarlige hvilke medier han/hun ønsker å bruke. Vi ser også at studentene på de ulike kull/videreutdanningene oppretter egne grupper på Facebook der det foregår en dialog parallelt med informasjon fra skolen på LMS. Vårt mål med å skape et aktivt læringsmiljø på LMS møter her en utfordring.
Hva er så mest hensiktsmessig og pedagogisk forsvarlig? Vi vet at fremtidens studenter representerer en generasjon som bruker sosiale medier aktivt som kommunikasjonskanal. Vi vet også at det en en utdanningspolitisk målsetting å legge tilrette for deling av kunnskap i vårt samfunn. Kan vi - og skal vi skille sosiale medier og akademia? Og dersom vi implementerer sosiale medier i skolen - hvordan skal det gjøres? Er det riktig å forvente at studentene feks. skal publisere sine innlegg i en åpen blogg for å kunne studere hos oss? Eller er det rett av en student å forvente anonymisering ifht. studentoppgaver på bloggen? Stimulerer facebook og blogg til akademisk skriving eller SMS språk?
Spørsmålene er mange - og svarene fortsatt for lite debattert innenfor vår utdanning. Jeg tror det blir kunstig å tro at man skal kunne holde disse to "verdene" fra hverandre i fremtiden. Da skaper man en for stor avstand mellom akademia og samfunnet. Vi må få igang en konstruktiv diskusjon om sosiale mediers plass innenfor akademia - tuftet på all den forskning og erfaring som publiseres omkring fenomenet fremfor å lukke dørene på grunn av gamle tradisjoner og manglende kunnskap om mediene....
Etter å ha hørt på debattens slo det meg - hvor langt er vi egentlig kommet i 2014?
Ved vår avdeling Sykepleie og Helsefag har ikke tema vært diskutert i de fora der fagansatte møtes for å løfte ulike fagspørsmål og andre praktiske problemstillinger. Ved noen videreutdanninger anvender de wiki og blogg, men avdelingen har ingen enhetlig strategi når det gjelder bruk sosiale medier. Det synes å være opp til den enkelte fagansvarlige hvilke medier han/hun ønsker å bruke. Vi ser også at studentene på de ulike kull/videreutdanningene oppretter egne grupper på Facebook der det foregår en dialog parallelt med informasjon fra skolen på LMS. Vårt mål med å skape et aktivt læringsmiljø på LMS møter her en utfordring.
Hva er så mest hensiktsmessig og pedagogisk forsvarlig? Vi vet at fremtidens studenter representerer en generasjon som bruker sosiale medier aktivt som kommunikasjonskanal. Vi vet også at det en en utdanningspolitisk målsetting å legge tilrette for deling av kunnskap i vårt samfunn. Kan vi - og skal vi skille sosiale medier og akademia? Og dersom vi implementerer sosiale medier i skolen - hvordan skal det gjøres? Er det riktig å forvente at studentene feks. skal publisere sine innlegg i en åpen blogg for å kunne studere hos oss? Eller er det rett av en student å forvente anonymisering ifht. studentoppgaver på bloggen? Stimulerer facebook og blogg til akademisk skriving eller SMS språk?
Spørsmålene er mange - og svarene fortsatt for lite debattert innenfor vår utdanning. Jeg tror det blir kunstig å tro at man skal kunne holde disse to "verdene" fra hverandre i fremtiden. Da skaper man en for stor avstand mellom akademia og samfunnet. Vi må få igang en konstruktiv diskusjon om sosiale mediers plass innenfor akademia - tuftet på all den forskning og erfaring som publiseres omkring fenomenet fremfor å lukke dørene på grunn av gamle tradisjoner og manglende kunnskap om mediene....
Abonner på:
Innlegg (Atom)